Sommer, ferie eller sommerferie?

Bloggerformen er for tiden helt ute av kurs, så dette blir bare en kort sommerhilsen til meg selv og eventuelt andre som titter innom. Sommer har vi ja, og i helga har den vært ganske fin til og med. Fint å gå tur med hundene, vanne blomster ute og inne, grille, drikke god vin, sitte å ha vondt i hofta.....Sykemeldinga varer, og ferie er det på et vis, hadde det ikke vært for den forbaskede smerten som gnager som tannpine. Skal på MR 31.juli, for legen mistenker no gørr som ligger for og trykker på nerver og irriterer slimposen. Vi får vente å se. Men mange har det mye verre enn meg, og det er en god trøst. Over helga begynner sommerferien vår. Vi får ta det som det kommer, heldigvis har vi perlen vår ved sjøen som det uansett vondter er deilig å komme til. Turer med båten uti skjærgården, og heldigvis har den gode seter med høy rygg. Kjølebag meg kald pils eller et par herlige glass vin. Fiskemottaket like ved hytta har ofte ferske reker, eller vi drar med venner til andre bryggepuber som har konserter og selger bacalao. Jo, tror det blir bra lell med litt paralgin forte og voltaren i veska. Så får jeg heller ta den ordentlige sommerferien i vinter. Ha en riktig god sommer, ferie eller sommerferie alle sammen.
Lyst på et glass rødvin kanskje? Ja takk

Tamme føgla drømme, mens ville føgla flyg

Skal fortsatt ingenting jeg. Fortsatt sykemeldt, fortsatt høyt blodtrykk, fortsatt betennelse i hofta......Da ble det litt større enn jeg trodde til å begynne med. Har trappa ned på det meste, ikke tenkt vanskelige eller stressende tanker, likevel går det ikke så fort å bli frisk som jeg trodde. Nå må jeg bare gi den vanskelige beskjeden om at jeg fortsatt er sykemeldt, og ikke kan sensurere de siste 17 mappebidragene som er kommet inn på mitt undervisningsområde......og som ingen av de andre lærerne har dypere fagkunnskap i. Sånn er det med den saken.

Når jeg har gått her med god tid, har tanken om Kilimanjaro dukket opp igjen. Kanskje det bare blir en uoppnåelig drøm?Kanskje er det blodtrykket eller hofta som setter en stopper? Da jeg hørte D.D.E. på radioen forleden,spilte de sangen Tamme føgla drømme, ville føgla flyg...Det var faktisk en fin sang med bra tekst. Jeg tenkte at det må være bedre å være vill fugl selv om vi alltid må ha drømma. Skal forresten ta meg en tur til Stolt for å smake kilmanjarokaffen de har der. Da blir vel drømmene mer virkelig.
Har forresten fått mange hilsninger på telefon,mail og sms i forbindelse med at jeg er syk. Sånt er koselig. Sykebesøk har det også vært i fleng, her må jeg bare være flink til å sette grenser selv. Fikk også nettopp koselig brev med fine bilder og hilsninger fra "Tennfjordlimet". Hun er et unikum av en gledesspreder. Blir også lykkelig over å se at Christian og samboer har flyttet inn og kommet seg fint i orden i sin første selveide leilighet. Var buden dit på tacos på søndag. Og Hanne som endelig er ferdig med 5 eksamener. Verden går framover.
Treningen framover skal bestå av 2x30 min gange på flat mark hver dag. Har gjort ting litt feil, med turer på 1,5-2t i ulendt terreng 3 ganger i uka. Litt dilemma det der....blodtrykket krever trim, hofta krever ro.
Men dogseguttan synes det er supert med mange turer, så da så.
God ettermiddag sola

Hva nå?

Så gikk det som det måtte gå. 100% sykemelding og helt på felgen. Skyhøyt blodtrykk, selv med 2 sorter medisin, i tillegg betennelse i hofte og setemuskel. Så nå sitter/ligger jeg her foran PC`n og skal ingenting. Det er en merkelig følelse, men selvfølgelig et resultat av at jeg har drevet rovdrift på meg selv siden slutten av januar. Tenk det - jeg skal faktisk ingenting (utenom å reise på hytta i helga bare vi to). Det begynte vel med at Helge reiste til Røros 1mnd, og da var jeg både kvinne og mann i huset med all husvask, snømåking, maling og tapetsering av 2 rom. Så begynte kjøkkenplanlegging med tegninger utkast 1, 2, 3 og 4 hos to forhandlere. Brukte alle fridager jeg hadde til å renne rundt og gjøre valg: Type tre, farge, fres i frontene, håndtak, benkeplate, vifte, vask, kran, kjøle/fryseskap, komfyr, platetopp, micro, oppvaskmaskin, kaffemaskin, demping i skuffer og skap, golv, tapet, maling, flis, gardiner, belysning.......kaos og rot når gammelkjøkkenet var tatt bort. Sørger også for å handle til funksjonshemmet mamma på 81 år, sørge for bror med Downs syndrom som jeg er hjelpeverge for. Både Helge og jeg var med sønn og samboer på ca 20 husvisninger i mars, ble endelig kjøp, takk og pris for det! Påska med 3 påsketurer....bedt i selskap 3 helger på rad etter påske. Dressurkurs med Santos 10 mnd, 6 torsdager. Kasserer i arbeiderpartiets lokallag, plenty styremøter før 1.mai. Jobb.... i løpet av mars og april; sensurerte 40 mappebidrag (hjemmeeksamen)til 1.klasse og 40 eksamener til 2,klasse i tillegg til undervisning og testing av hørsel på 40 barn. (jobber 50%, 50% ufør pga høyt blodtrykk). Videre mai: passet en ekstra hund i 2 uker i tillegg til våre 2, denne ble syk og kastet opp og dreit overalt ei hel uke! Handla og planta blomster på pappas og besteforeldres gravsteder. Sørga for at bror (Downs )ordna med kaffeselskap, bakte og inviterte gjester 17.mai. Hatt med oss folk på hytta hver gang i mai. Alt dette er jo kjempehyggelige ting hver for seg, men nå sa det altså stopp. Jeg skulle også ha vært på en kongress i Stavanger fra søndag til onsdag neste uke........Dette ble altså dagens pes, og nå har jeg skrekkelig god tid.
God kveld til dere alle, enten dere skal eller ikke skal noe som helst

Grå hår

Ja, hva er det egentlig med grå hår? Hvorfor er vi så opptatt av disse? Spesielt når vi har passert 40....Vi er invitert på fest i kveld med blåtur, oppmøte på Skysstasjon kl 18.00. Og hva tenker jeg på da? Jeg må se å få gjort noe med gråhåra og så må Helge klippe håret, også det temmelig grått etterhvert. Ei venninne av meg farget nettopp håret i 3 gråtoner, kjempelekkert. Men jeg? Jeg må ha det mørkebrunt som det alltid har væt. Så her sitter jeg da, innklint med Schwarzkopf nr 80, og tror jeg blir yngre etterpå, hehe. Helges hår tar jeg meg også av. Jeg er ikke utdannet frisør som du, Betty, men han og sønn vil ikke ha annen "frisør" enn meg. Så da blir det ei lita hyggestund på badet i ettermiddag. Helge med den store komiske frisørkragen, og jeg med mitt amatørutstyr. Dette er egentlig kjempekoselig når vi planlegger godt og ikke har det travelt. Vi pludrer og sludrer om alt og ingenting, gjerne med et glass vin til. Åsså betalingen da, den er i form av naturalia. Så så, ikke misforstå no, det var nok noen som tenkte sitt her ja.....Nei, naturalia er ekstra oppmerksomhet (jeg får litt ellers og da), vinservering, kaffe på senga, pute bak ryggen, no godt i en pose, masse omtanke.
Ellers har jeg fått vasket vinduer ute i dag, mens Helge har ordnet med plenvirke. Det er så deilig når sola skinner....
Nå er virketiden for hårfargen ute, så da er det bare å sette i gang med skylling og dolling til i kveld. Og da får jeg håpe det blir en vellykket seanse, med og uten grå hår

JOURNALINNSYN

Når jeg logget inn på comments kom jo dette posterbildet opp - endelig kan jeg skrive igjen. Gudene må vite hvorfor det blir sånn av og til. Ei ny arbeidsuke er over, dvs for meg bare 2 dager da. Godt at vi har et bra velferdssystem som fanger opp når man blir syk og arbeidsufør. Så får vi bare håpe at vi fortsatt har styre og stell her i landet som vi vet satser på dette. Tilbake til overskrifta mi - journalinnsyn. Dette kan bety så mye, og for meg akkurat nå, betyr det to ting; direkte innsyn i egen sykejournal og innsyn i den private sfære. Når jeg lufter tanker og hendelser i bloggen min, ser alle at jeg ikke er særlig privat. Og det kan være mange grunner til det. For det første så har jeg så langt i livet vært utrolig heldig når det gjelder fysiske og psykiske påkjenninger(når man ser bort fra nakkesleng og høyt blodtrykk). Og da innbilller jeg meg at uansett hva jeg skulle presentere av aller innerste tanker, vil det ikke bli særlig interessant for andre. For det andre er det slik at jeg har en innebygget bremsekloss for hva jeg sier offentlig. Det grunner i et alvorlig taushetssvik i tenårene som sikkert har gjort meg unødig lukket i det indre. Jeg tør rett og slett ikke utlevere meg, redselen sitter i . Men er jeg derimot på tomannshånd med folk jeg stoler på, kan nok sjela bli vrengt både to og tre ganger. Og godt er det. Men jeg får heldigvis ofte tilbakemeldinger at jeg er en god lytter, og er kriseberedskap for andre. Men journalinnsynet er det nok dårlig med. Så til innsyn i sykejournal. De fleste vet vel at de har rett til innsyn i egen journal, og at endel journalutskrifter blir sendt direkte til pasienten. Dette er noe jeg er i mot. Tidligere hadde pasienten rett til innsyn sammen med helsepersonell, og det sikret at at ting ble forstått riktig. Som helsepersonell har jeg ofte opplevd pasienter som altfor ofte misforstår og feiltolker det som står i journalen, derfor tror de har lidelser de ikke har eller omvendt. Jeg trenger ikke gå lenger enn til min egen familie. Helge fikk diagnose Bechterews for ca 5 år siden. Han var på røntgen og legeundersøkelse hos reumatolog på sykehuset, og fikk oversendt bl.a. følgende: Ingen skjellettforandringer forent med Morbus Bechterews. Og da sier han til meg; det var ingen forandringer siden sist. Når jeg så leser denne utskriften, sier jeg til han at det er ikke det dette betyr. Det betyr rett og slett at du ikke har diagnosen Bechterews lenger. Dette nektet han å tro på, for det var ikke det som sto, mente han. Det sier bare noe om hvor lett det er å misforstå når man ikke er helsepersonell. Så han fikk time til fastlegen sin for å få bekreftet at jeg hadde rett......Og det er nok dessverre mange lignende saker. Selvfølgelig skal vi ha innsynsrett, men kopi av journalen i posten er feilslått pasienrettighet, spør du meg. Fagtermonologien kan ofte være vanskelig, selv for den som er utdannet innenfor bestemte områder. Da tror jeg det blir natta, Helge er på nattevekt og smådogsn sover søtt no klokka 23.45. Og i morra er det lørdag og sol folkens!!

Berre ein hund

"Han Hall var ikkje anna han stakar, han var berre ein hund. Men um han no og berre var ein hund, so var han daa kor som, er ein framifraa hund; han var framifraa baade stor og klok, og livde dertil sitt hundeliv so framifraa utbytt av lagnaden millom lukka og ulukka, at livssoga hans, vissa for meg, eig fullt so vel krav paa aa minnast som mangt eit mannsliv. "
Per Sivle får fokus fra meg i dag. Det er så trist......Hundenes "søskenbarn"Cargo, en 7 år gammel yorkshireterrier, nært familiemedlem, nabo, kosegutt ble overkjørt av bil og drept sent i går kveld. Han har vokst opp sammen med oss, og var som en lillebror for oss alle.
Alle i familien har vært her i dag, sørget, snakket, kost og fått trøst, også av våre to yorkier, som intetanende logret i vei hver gang noen av dem kom. Først kom far og datter, nei ingen Cargo, så kom mor fra Oppdal, logrelogre, men nei. Siste sjanse da sønn 18 år kom i egen bil.....Da sprang begge mot ham uten at yndlingsvennen var med. Deilig sol gjorde at vi tilbragte hele dagen ute hvor alle fikk middag etterhvert som de kom. Verst er det nok for datter Lene på 15, som levde og åndet for tassen. Ja, man vet aldri om morgendagen, og det blir nok til at vi passer ekstra godt på vår minste villbasse på 10mnd.

Påskesol

Da var andre påsketur unnagjort, stor overgang å være hjemme alene med dogsn. Helge dro direkte på jobb (senvakt) og Hanne har stressvakt på ICA til kl 20 i kveld. Hun reiser på påsketur til Oppdal med venner og kjærest i kveld, så her går det unna. Det er henne vel unt, for hun har jobbet med studiene hver helg og kveld i tillegg til dagene. Psykologi og fysikk, litt av en blanding. Hadde det supert på Storlien, skiturer i både sol og vind, forfriskende hvitvin på terrassen etterpå, indrefilet og harry rødvin på kvelden. Ett minus....vonde rygger etter uvante senger. Uansett, kjempekoselig å bli bedt med hyttetur, vi har det alltid så fint sammen. I morra får vi besøk av Christian, samboer og mora hennes fra Nøtterøy. Det glær æ mæ veldig til. Vi er så heldige med å ha ei supersnill, åpen og koselig "svigerdatter", og jammen er ikke foreldrene hennes likedan. Vi fikk umiddelbar god kontakt etter første møtet (2-3år siden), og er så enig i det mora hennes sa: Det sa bare pang! Det er så trivelig at hun/de prioriterer litt av trondheimstida si med å ville hit til oss også. Vi har mye samme tanker og meninger, i tillegg til at vi også har et faglig fellesskap ettersom de begge jobber i videregående/høgskole. Dessuten har de en spennende bakgrunn med at de har bodd og jobbet i Nicaragua i 3år på 80-tallet. De reiser ofte dit, både i jobb- og feriesammenheng, og neste gang er det snakk om at vi/jeg skal være med dit. Men nå er vi her, det er sol og det er påske! Kos deg Berit, et glass rødvin kanskje?